Jeg tror at hvis vi våger å være sårbare, og dele tanker og følelser med andre – så har vi det bedre. Men hvordan skal vi vite det når «ingen» snakker om det. Når det kommer til stykket er vi mennesker ganske like og strever mye med de samme tingene.

De fleste er ikke vant å snakke om vanskelige tanker og følelser. Det er enklere å holde det inne i seg. Men det eneste vi trenger er å øve. Så hvorfor gjør vi ikke det? Frykten for å dumme oss ut, hva andre mener, eller bli avvist, ligger hardt inne i oss alle.

I helgen holdt jeg et kurs i kommunikasjon. Der møtte jeg en fantastisk jente. En jente med et stort mot. Hun forteller meg at livet hennes og de valgene hun tar i hverdagen styres av frykt og alt hun er redd for. Men denne helgen tar hun mot til seg og tar et annet valg enn det hun vanligvis gjør. Hun velger å være sammen med andre mennesker. Andre som er helt som henne, men hun vet det ikke enda. For henne så ser de helt perfekte ut. At de har alt på stell. Vi har avtalt at hun ikke trenger å gjøre noe eller si noe hvis hun ikke vil. Hennes mål er bare å være tilstede i rommet og det som rører seg inne i henne. Det er lett å tenke at dette var da ikke noe å være redd for, eller at det ikke trengs mye mot for å ikke gjøre noe. Men for henne så er det det. Jeg ser hvor mye mot og hvor mye krefter hun mobiliserer for å klare det. Det kommer til et punkt i løpet av helgen der hun kjenner at nå vil hun ikke mer. Nå er det nok. I det øyeblikket tar hun et annet valg enn hun vanligvis velger. I stedet for å stikke av og holde tanker og følelsene for seg selv, så velger hun å si noe om det. Ved å gjøre det så kjenner hun seg roligere. Hun kjenner at det er en del av seg som ville rømme og komme seg unna. Men hun kjenner også at hun har en annen del av seg som nå velger å sitte på stolen. Som velger å stå i frykten og være sammen med de andre. En del av seg som velger å fortelle om det som er vanskelig. Og det beste av alt, hun kjenner at frykten blir mindre ved å gjøre det. Det eneste hun trengte å gjøre var å ta et annet valg enn det hun vanligvis gjør. Velge å bli sittende. Sette ord på det som foregår på innsiden – tanker og følelser. Hun kjenner at hun blir roligere, puster bedre og føler seg lettere.

Men det som virkelig fikk henne til å ta dette store øyeblikket inn, var at hun fikk tilbakemeldinger hvordan det hun fortale berørte andre. Og at hun fikk en bekreftelse på at hun ikke er alene.

Jeg tror at de fleste er lei av å late som om alt er ok. Lei av å ikke kunne si hvordan de egentlig har det. Lei av fasader og strategier. Lei av egne og andres forventninger. Lei av å ikke strekke til og ikke føle seg bra nok.

Vi har alle noe vi er redd for, som holder oss tilbake fra å gjøre det vi har lyst til. Fra å være fri og glad. Og det er helt grei! Men velg å gå utenfor komfortsonen – vær sårbar, vær modig – du vil føle deg mye bedre!

Var dette noe som ga gjenklang hos deg?  Er du også lei av å late som om alt er ok? Dette er for deg som er like modig som den jenta jeg møtte i helgen. For deg som vil trene på å sette ord på hvordan du egentlig har det.

Jeg vil sette opp et nytt 2 dagers grunnkurs i intuitiv- og hjerteintelligent kommunikasjon i løpet av høsten. For at du kan sikre deg plass så sett deg på venteliste.