«Line» forteller at hun i lengre tid har holdt på å lære opp en person på jobben. «Line» opplever at denne personen ikke hører etter. At hun sier ja at hun skjønner, men at det ikke er tilfelle. «Line» føler seg oppgitt. Hun forteller også at hun legger merke til at hun selv ikke er hyggelig lenger. At svarene hun gir er korte. Hun har på en forsiktig måte gitt beskjed til sjefen sin om at ting ikke fungerer som de skal, men føler at hun ikke blir hørt der heller.
Jeg spør henne om hun vet hva det er det er som egentlig trigger henne i denne andre personen. «Line» sier hun ikke vet, men at hun føler seg maktesløs og frustrert over ikke å bli hørt. Jeg spør henne om hun har opplevd dette før. «Line» tenker etter og sier at det har hun. I ekteskapet og i barndommen. Hun begynner å fortelle om en episode der hun følte at moren ikke så henne. Hun opplevde at moren ikke spurte henne om noe. At hun ikke var interessert i hvordan hun hadde det. Aldri noen anerkjennende ord. Ingen Ikke nysgjerrig på hva hun tenkte eller følte. «Line» blir rørt, og det overrasker henne at dette er så sårt. Jeg ber henne om å ta seg tid til virkelig kjenne på den følelsen som er der. La den lille jenta inne i henne bli sett og følt. Gi henne det hun så sårt lengter etter. Øynene til «Line» fylles av tårer. «Det gjør godt-vondt» sier hun og smiler. (tillat gjengitt fra “Line”)
Hvorfor blir vi så lett fornærmet, støtt, eller frustrert – når andre sier eller gjør noe vi ikke liker?
En av de grunnleggende egenskapene for å ha en god mental helse, er kunsten å bli fornærmet. Hvordan vi reagerer på andre, er egentlig summen av livserfaringene våre som uttrykker seg. Hendelser fra barndom og oppvekst, rett og slett underbevisstheten som tar styringen.
Når vi blir trigget, så reagerer vi gjerne ut ifra frykt, for å forsvare oss eller andre, fra følelsen av å ikke være bra nok, eller fra holdninger og verdier vi har. Dette er en måte å “overleve” på.
Vi svømmer i hverandres energier, i projeksjoner og filtrene av hverandres livserfaringer. Vi er egentlig hverandres hjelpere for å kunne hele gamle sår. Men hvis vi ikke er klar over hva som foregår, så lar vi oss bruke som en marjonett – i vårt eget drama.
For det som gjør at vi blir trigget, er følelsene våre. VI er tolker og misforstår. Vi tilegner andre meninger, og lar oss styre og reagerer ut ifra egne følelser. Et eller annet sted inne i oss ligger det en hendelse fra vi vår små – et sår som blir berørt.
Når vi lærer oss kunsten å bli fornærmet – så åpner det seg en helt ny verden. Vi vil få det bedre med oss selv, og et bedre forhold med andre. En veldig viktig muskel å trene, spesielt i et parforhold.
Det hjelper å øve på å stå stødig i slike situasjoner. Være bevisst. Puste. Eie triggeren. Eie følelsen. Være nysgjerrig på den, og ikke ta den så alvorlig! Gjør vi denne lille endringen, så vil vi allerede føle oss bedre.
Selvfølgelig så skal det ikke forveksles med å være «dumsnill», la seg tråkke på eller utnytte. Det vil handle om trening av grensesetting. Men eier vi følelsene våre og ikke tar alt så personlig, så vil vi heller ikke føle oss utnyttet. Og vi blir heller så lett satt ut av hva andre mennesker gjør, sier, tenker eller tror.
Vi kan ikke slette fortiden vår, men vi kan lære oss å leve med den. Jeg tenker at kunsten å bli fornærmet er en av de viktigste musklene vi trenger å trene opp, og kanskje en av de best bevarte hemmelighetene for å ha det bra.
(https://upliftconnect.com/the-fine-art-of-not-being-offended/)
Vil du vite mer om dine egne triggere og hva du kan gjøre for å bli fri fra dem? Ta kontakt med kontakt@awareness.no