Vi er i en veldig spesiell tid som oppleves vanskelig for mange. Folk har blitt syke. Mistet noen de er glade i. Mange strever med bekymringer. For helse. Økonomi. For fremtiden. Mange kjenner på usikkerhet. Motløshet. Frykt. Ensomhet. Mange opplever permitteringer og arbeidsløshet. Mange er slitne av begrensninger. Isolasjon. Kjenner på frustrasjon. Sinne. Savn etter det som var. Frihet til å reise. Frihet til å gjøre det en vil. Savnet av trygghet. Familie. Venner. Kollegaer. Klemmer. Være sammen. Nærhet.
««Dina» forteller om tankene. De er slitsomme. De er aldri stille. Hun føler seg motløs. Ønsker bare å ha det bra. Hun forteller at de er kritiske, hånlige og dømmende. «Dina» sier hun kaver. Det føles ut som om hun holder på å drukne. «Alt har bare blitt verre» sier hun. «Det kjennes ut som om jeg har tatt mange steg tilbake. – Jeg er så sliten» sier hun mens tårene renner nedover kinnene»…
Denne tiden vi er inne i nå er utfordrende for mange. Den gjør at vi lettere kommer i kontakt med følelsene våre. Også følelser vi har holdt tilbake i en travel hverdag. Sorg. Sinne. Frykt. Følelser vi har stuet bort og låst dørene til i våre indre rom.
Vi må alle være mer hjemme. Vi får ikke brukt så mange distraksjoner for å holde oss opptatt og borte fra det som føles vanskelig. Vi får virkelig øve oss på å forholde oss til det som er her og nå.
Så hva om det ikke handler om å ha tatt et steg tilbake selv om det kjennes slik ut som «Dina» sier. Hva om det betyr at vi nå er klar for å se på hva tankene og følelsene våre egentlig handler om.
Folk rydder og pusser nå opp i hjemmene sine som aldri før. Dette kan også være en god tid for å rydde opp på innsiden av oss selv. Roe ned og kjenne etter. Være mer til stede. Føle på lengsel. Kjenne etter hva som virkelig er viktig i livet. Hva vi har tatt for gitt. Og ta oss tid til å titte inn i disse «rommene» inne i oss selv der vi har stuet bort det som er vanskelig. Gamle sår fra barndommen og ungdomsårene. Utgåtte mønstre. Gamle og arvede trossystemer. Se på dem med nysgjerrighet. Se på historiene vi har laget om oss selv og om hvordan livet fungerer. For de vil dukke opp enten vi liker det eller ikke.
Dette ble også teamet i Samtale-sirkelen* denne tirsdagens kvelden i oktober. Opplevelsen av at situasjoner vi trodde vi var ferdige med dukker opp igjen. Tanker og følelser vi har strevd med. Og ofte i en enda sterkere form enn tidligere.
Det ble en kveld med sterke delinger. Med refleksjoner og ettertanke. Med magiske og helende øyeblikk i fine menneskemøter. Fellesskap og samhold.*
*Samtale-sirkelen forholder seg FHIs smittevernsregler.
trenger du et fellesskap der du kan dele tanker og følelser, se her eller ta kontakt ak.nymo@online.no – 90806503
trenger du noen å snakke med, ta kontakt ak.nymo@online.no – 90806503
«It has to end, you know. The self-hatred. The collective shaming. The disdain for other. The emotional armor. The buried pain the displace humans. The misplaced kindness. The repressed trauma. The fake positivity. The meaningless materialism. The forgotten heart.
It has to begin, you know. The self-love. The collective healing. The love for other. The emotional release. The liberated pain. The welcomed humans. The perpetual kindness. The honored story. The autentic feeling. The meaningful purpose. The open heart.
It’s time.» – Jeff Brown