Jeg vet ikke om du har opplevd det – men flere ganger i livet har jeg kjent på en indre uro – som om jeg leter etter noe. Jeg visste ikke hva det kom av. Jeg har kjent på utålmodigheten – det måtte da skje noe, og også vært oppgitt for at det ikke gjorde det.
Etter flere runder begynte jeg å skjønne at det er noe som er i endring. Som om mitt indre kompass justerte seg. Min jobb var å tillate at det er sånn, og velge at det er bra. At det åpner opp for noe nytt og tar meg videre i livet.
Etter å ha trent på å tåle og føle på alle følelser som kom, har det skjedd noe rart. Jeg ser verden på en helt ny måte. Gjennom møter med spennende flotte mennesker får jeg flere og flere innsikter. Det er som å få brikker i et puslespill. Jeg ser ikke hele bildet – men jeg har et glimt og en fornemmelse av hva det kan være.
En av forståelsene som jeg lenge har skjønt med hodet – har virkelig sunket inn i meg på et helt annet plan. Hvordan vi mennesker spenner ben og påvirker oss selv og andre med energien vår.
Vi er energi.
Tenk deg da hvor viktig det er at du er oppmerksom på hvordan du tenker om deg selv. Hva du sier. Hva du tenker om andre. Hva som irriterer og trigger deg. Hva du tror på og hva du er redd for. Og hvordan du takler dine egne og andres følelser.
Vi blir fanget i historien vår og dramaene våre. Vi kaver og kjemper, slik at vi ikke ser hva som egentlig foregår. Det blir en kamp om å ta seg sammen, eller skylde på andre. Og det vi alle egentlig lengter etter, er å elske og bli elsket. Og bli akseptert og likt for den vi er!
Alle tanker – tankene om tankene – følelser – og valg vi tar – er energi. Hvordan vi håndterer energien vår avgjør hvordan vi har det. Vi trenger ikke endre på noe. Vår trening er å være ok med at det er som det er. Da skjer det magiske – vår oppfattelse av verden endrer seg.
Hvis du starter med å se hva som egentlig foregår blir det lettere å gjøre endringer.
Noen ganger må det drastiske omstendigheter til for å få oss til å våkne opp. Til å få oss til å se hvordan vi kaver, og styres av kontroll og frykt.
Anita Moorjani (ref. TED Talk – se videoen hennes på youtube: “Dying to be me”) er en av dem som våknet opp og vil fortelle oss hvor viktig livet og kjærligheten er:
«Vi bør velge å elske oss selv. Setter vi pris på den vi er og alt vi ikke er – setter vi også pris på andre. Da slapper vi mer av, og slipper avhengigheten av å ha kontroll på andre – og at vi gir andre kontrollen over oss.
Leve livet vårt uten frykt. De fleste av oss er oppdratt til å lære å være redd. Noen er redd for alt. Redd for å ikke være bra nok, for å bli alene, for å gjøre feil, for å ta for stor plass, for å bli syk. Vi har en innebygget respons som værer frykt – den holder oss trygg. Denne innebyggde responsen er bygd på kjærlighet – ikke frykt. Frykt holder deg ikke trygg – kjærlighet holder deg trygg.
Humor, latter og glede. Vi er født med det. Barn ler og gleder seg. Latter er utrolig viktig – det er en av de viktigste aktivitetene vi gjør.
Livet er en gave. Mange lever livet som om det er et ork. Det er ofte først når vi mister det vi setter pris på at vi virkelig verdsetter det.
Alle utfordringer er gaver – hvis du ikke skjønner det – så er du ikke ferdig enda.
Vær deg selv – la lyset ditt skinne – du er unik – elsk livet ditt ubetinget.»
La deg inspirere av Anita Moorjani og la dette året være en oppdagelsesreise i hvem du egentlig er. Vær nysgjerrig og omsorgsfull. Øv på å være glad i hele deg. Alt som du er, og alt du ikke liker at du er. Øv på å være okei med tankene og følelsene dine. Finn noen å dele dem med – og også hva du lengter etter og drømmer om.
Sett opp en intensjon for året.
Min er at jeg skal øve på å leve i kjærlighetskraften. Treningen min er å legge merke til alle valgene jeg tar. Tankene og følelsene jeg har. Hvordan jeg snakker og responderer til andre.Så stille meg spørsmålet: «det valget jeg nå tok – åpner jeg eller stenger jeg av for kjærlighetskraften?»
Vil du ha endringer i livet ditt – starter det med bevissthet. Vi er energi, og hvordan vi forvalter den energien, så skaper vi vår egen oppfatning av virkeligheten. Jeg velger kjærligheten – hva velger du?