“Trine” kommer inn på kontoret mitt og setter seg ned med et tungt sukk. Øynene fylles med tårer når jeg ser på henne og spør hvordan hun har det. Hun sier hun er sliten og lei.
«Trine» forteller om datteren som har angst. At det nå begynner å prege familien. Hun selv er i handlings modus. Må ordne opp. Sørge for at alle har det bra. Klarer ikke slappe av.
“Trine” forteller fra sin egen oppvekst der hun fikk alt hun trengte. Klær. Ting. Reiser. Hun følte seg elsket. Men mens hun snakker kjenner hun at hun blir lei seg. Tårene kommer.
«Til tross for en god barndom, følte jeg at jeg ikke var bra nok for foreldrene mine» fortsetter hun. «Jeg fikk stadig kritikk.” Som enebarn følte hun seg mye ensom. Det er et savn som fremdeles kjennes som en tomt rom inne i henne. En lengsel etter å bli sett. En lengsel etter å være flere.
“Trine” reflekterer over historien og mønstrene sine og ser «Trine» en rød tråd. «Jeg er blitt slik som foreldrene mine. Spesielt moren min. Jeg ser på datteren min som et problem som må fikses. Jeg kritiserer henne. Og mannen min» sier hun. «Og deg selv?» spør jeg. «Ja» sier «Trine» «Jeg er hard med meg selv».
“Tine” sier hun er sliten av å være i alarmberedskap 24 timer i døgnet. Løse angsten hos datteren. Fikse opp i problemer hos andre. Men hun vet ikke hvordan hun skal gi slipp og slappe av.
Hun forteller at hun har kontroll. En handlekraft som feier de fleste av banen. “Det går fort” sier “Trine”. “Veldig fort.” Hun skjønner også at disse strategiene i utgangspunktet er gode. Men at de også er blitt brukt for å beskytte seg selv. Finne trygghet. Kunne fungere. Overleve.
“Men hva skal jeg gjøre for å få av dette skallet?” “Trine” ser på meg. Jeg sier at det ikke går ikke an å rive det av. Det må tas av sakte. Med kjærlighet og omtanke. Kles av lag for lag. Helt til hun står «naken» og sårbare tilbake. “Husk det er brukt som beskyttelse.” sier jeg.
For å få mer kontakt med seg selv så må hun kunne slappe av og gi slipp. “Det er ikke noe du bare gjør.” sier jeg. “Nervesystemet ditt må trenes.”
«Trine» fikk mer bevissthet. Og hun fikk øvelser for å trene hjemme. Neste time vi har sammen forteller hun at det allerede har skjedd positive forandringer i familien. Hun selv er roligere. Datteren og mannen er roligere. De kommenterer det også, at det er hyggeligere å være sammen. «Trine» kjenner at hun har fått mer energi og glede, og kjenner på håp for fremtiden.
Trenger du hjelp for å kunne slappe mer av, og komme mer i kontakt med den du egentlig er? Ta kontakt med kontakt@awareness.no – Anne-Kjersti ?