Avstanden mellom deg og andre er kommunikasjon. Avstanden mellom alt du trenger og lengter etter er kommunikasjon. Alle ting ender med hvordan du kommuniserer.
Kommunikasjon handler om ord, kroppsspråk og energi.
Hvordan energien din er, handler om hvordan du håndterer det du har lagret av inntrykk og hendelser i kroppen. Hvordan du ser, snakker, betrakter og tolker. Hvordan du reagerer på deg selv og andre mennesker handler om din historie.
Du kom til denne verden uskyldig og full av kjærlighet. Ja du hadde mest sannsynlig med deg en energiballast fra forfedre og tidligere tider. Men hvordan den blir håndtert spiller inn i det som videre skjer.
For noe skjer. Du tok «bilder» da foreldrene dine viste deg hvordan et forhold skal være. Du tok «bilder» av hvordan de håndterer situasjoner og følelsene sine. Du lagret bildene og følelsene som oppsto i kroppen din, og tar de frem som dine sannheter ved senere anledninger.
Du opplevde å ikke bli sett og forstått. Det gjorde vondt. Du forsøkte å stenge av følelsene, holde dem inne. Du opplevde at noen kjeftet på deg, tok deg litt hardt i armen, eller du ble fysisk mishandlet.
Du tok på deg skylden. Du begynte å tro ting: «Jeg er snill hvis jeg klarer å ikke vise at jeg er lei meg», «jeg må ikke la dem se at det gjør vondt, da tror de at jeg er svak» «det er min skyld, bare jeg hadde oppført meg ordentlig». Det har fått deg til å tro at du ikke er bra nok – god nok – pen nok – flink nok. Ditt bevisste jeg kan tro at du mener at du er bra nok, men underbevisstheten din kan si noe annet.
Vi har alle opplevd noe av dette i en eller annen grad. Når barn er mellom 2 til 6 år, så er hjernen i theta-bølger. Det vil si at den er som en svamp og er mottakelig for alt. Det som tas inn blir en sannhet. Det er som en pc uten beskyttelse. Uten brannmur for spredning av virus. Alt som blir sagt og gjort lagrer seg på harddisken som en sannhet.
Dagene går og du opplever livets sorger og gleder. Men det du kanskje ikke vet er at i underbevisstheten din kjøres et dataprogram som ikke er blitt oppdatert. Det lager problemer for deg i hverdagen. I kjæresteforhold, med barna dine, med venner og kolleger. Det stopper deg fra å gå utenfor komfort sonen din. «Kritikeren» kommer inn. Følelsene tar over. Du går i fight-flight modus. Det stopper deg for å gå etter det du lengter etter og drømmer. Det stopper deg fra å være fri til å være deg. Du føler deg alene når du er sammen med andre mennesker. Du tror at det må være noe galt med deg. Du er fanget som et vilt dyr i et bur selv om du er ment å leve fritt – sanse, smake, føle, elske, leve. Men du blir stoppet. Ikke av det du har opplevd. Ikke av hva du føler. Ikke av hva den indre stemmen din sier. Men av de opplevelsene dine som er lagret som stagnerte følelser, stagnert energi i kroppen din.
Hvor lenge skal du holde på det som gjør vondt i livet ditt? Jeg tenker at så lenge som du vil at et barn skal gjøre det. Velg å snakk med noen om tankene og følelsene dine. Det du vil oppdage er at mange andre også går rundt og føler og tenker det samme som deg. Du er ikke alene. Og du må våge å føle følelsene dine. Virkelig føle dem. Og du trenger å bli følt av en annen for prossesere følesene. Da vil du oppdage at du begynner å føle deg bedre. Tankene blir lettere. Stressnivået senkes. Vi står stødigere. Du vil kunne hjelpe noen andre til å våge det samme. Du kan gjøre en forskjell for en annen. «Tør du, så tør jeg». Våg å se en annen. Se bakenfor fasaden og maskene. Bak der er en sjel som gjør så godt han/hun kan. Vi blir modigere sammen. Vi trenger mer aksept for følelser. Vi blir ærligere. Mer ekte. Vi blir rausere. Og alt blir lettere og føles bedre når tør å snakke om det som er vanskelig.
Sliter du med vonde tanker og følelser og ønsker samtale – kontakt@awareness.no – Anne-Kjersti