Vi sitter i sirkelen. «Emilie» forsøker å ta seg sammen. Hele kroppen hennes rister. Tårene står i øynene og hun jobber hardt for å opprettholde kontrollen av seg selv. Jeg sier det går bra. At hun ikke trenger å være så sterk og håndtere dette alene. Vi er her. Jeg spør henne om hva hun trenger for å stå bedre i det som rører seg i henne. «Emilie» ser opp. Det er som om hun er overrasket over at vi fremdeles er der. Hun sier hun trenger noen til å holde seg, og få hjelp til å få kontakt med kroppen sin. Gruppa slår ring rundt henne…
«Emilie» finner ved hjelp av gruppa fotfeste igjen. Hun sier det er første gang at noen virkelig har vært der for henne. Uten å skulle fikse henne, eller gi henne råd. Bare være der og være ok med det som skjer. Hun har opplevd at andres mener hun føler for mye – at hun er for mye. Blitt bedt om å ta seg sammen. Følt seg dømt. Dette er en helt ny opplevelse – og det føles godt. Hun ser på alle i gruppa – en etter en. Hun smiler – er rørt og veldig takknemlig (gjengitt ved tillatelse fra «Emilie»).
Å holde rom – er å være tilstede med et åpent hjerte og åpent sinn, og bare være der for en annen. Være tilstede slik at den andre føler seg sett og forstått. Uten noen agenda, ingen forventninger, ingen råd eller fiksing.
Å holde rom er å tillate andre å uttrykke hva som rører seg hos dem. Et støttende rom der alle tanker og følelser er velkommen.
Å holde rom er å lytte med respons – et smil, et nikk, en lyd – mmm – et «hei, det går bra» – eller «det er ok» med energien din. Kraften og oppmerksomheten blir hos den som deler. Vi holder vårt eget ego utenfor.
Å holde rom kreves bevissthet og trening. At vi er helt tilstede i oss selv, og er ok med det som rører seg i oss – våre egne følelser.
Det er nesten umulig å være en sterk holder med mindre vi har andre som vil holde rom for oss. Selv de sterkeste trenger å vite at det er noen som kan holde rom for dem. Være sårbar og føle seg «svak» uten frykt for å bli dømt.
I mine egne roller som facilitator, coach, mamma, kone, søster og venn, gjør jeg mitt beste for å holde rom for andre. Og det er ikke alltid lett. Jeg har som de fleste andre en menneskelig tendens til å ønske å gi råd og fikse. Og jeg trenger å være oppmerksom når denne delen av meg dukker opp.
For virkelig hjelpe mennesker som sliter, som står i endring eller sorg, kan vi ikke ta fra dem kontrollen ved å forsøke å løse problemene for dem. Da tar vi fra dem helingen som er i å bli holdt, og veksten de har i erfaringen som menneske.
Å holde rom er å tre til side, slik at andre kan få gjøre sine egne valg. Våge å tråkke feil. Gi dem ubetinget kjærlighet og støtte, og en mild veiledning når det trengs. Si at det er ok, at de er ok, at dere er ok. Spørre om det er noe de trenger her og nå, slik at de kan føle seg trygge nok til å våge trå feil – til å mislykkes. Feil gir rom for innsikt, vekst og nye muligheter.
Å holde rom for alle tanker og følelser. At alt er velkommen. Når folk føler at de blir holdt på et dypere plan enn de er vant til, vil de føle seg trygge nok til å tillate seg selv å droppe dypere. Følelser som er skjult eller lukket igjen vil kunne komme til overflaten for å bli helet. Når vi holder rom for andre, må vi være forberedt på at dette kan skje, og holde dem på en mild, støttende, og ikke dømmende måte.
Sirkelen og gruppa blir plassen der folk føler seg trygge nok til å falle og «falle fra hverandre» uten frykt for at de vil være ødelagt eller trenger og fikses. Noen vil alltid være der for å tilby styrke og mot. Dette kreves trening slik at vi ikke blir fanget i våre egne tanker og følelser. For våre holdninger, strategier og skyggesider vil dukke opp. https://upliftconnect.com/hold-space/
Holder du rom for andre? Hvem holder rom for deg?